søndag 1. mai 2011

Da Hjem-IS endra ruta.

Dager har gått og nettene har vørti kortere, sola skin og killingene hopper rundt på gardsplassen mens dom breke høgt og muntert og drit oppetter spoilern på asconan. Itte skjønne je åssen brugla oppi høgget itte skjønte åssen garvingsjernet hennes Birgit sku brukes. Hæin tog det bare milla beina og klæmte tell dæ'n var kar om. Da kom syskjenbonnet hass Frode og dro tel a Oline så blode schprute, hu rett på ræva og vart rent førfjamse ta ællt oppstusset, men kom seg oppatt. Itte før a hadde fønni at balansen kom det en strak høgre fulgt av ei øpperkøtt i tett sekkvens.

Da klikke det førr a Randi. Oline gren og je flire mens a drog handa over trynet i et tafatt forsøk på å tørke ta seg. "Ta stakken og dra åt skogen", skrek Bernt, mens hæin prøvde å få tell ænni hælvetes kikkflippen hæin hadde brukt fæmten år på mænne seg opp tell. Itte skjønne je åssen presten kunne få seg til å slå kolbøtte over grava tell mor hass. Spør du meg så trur je hæin slet med et uførrløst fråidiansk ødipuskompleks. I allefall vare tia førr å ta inn vasken frå åkern og henge ut jordbæra på lina før sesongen hadde starta. Je husse den gongen vi glømte det og måtte redde fæm ikkønn frå den sikre død neppå stasjon'. Vi fekk kanninsuppe tell kvelds den dan.

Førr det var i de dager da strikkesokka gjorde sej sjøl og søvvebønda tog ut utbytte i form ta vaskeekte Rållekspresskanner frå buttikken nerri høgget hennes mor og je drog tell Krestiania førr å bytte vaffelpræssa hennes Kjellfrid i ei som itte lakk rips. Itte skjønne je åssen je itte fekk årna jondeern før far fekk tak i salongrifla og gjorde slutt på lidelsen tell tre kalver og to killinger, skjønt dom led itte før hæin hadde skadeskutt dom her førr to vikur sea.

Nej, så må je komma meg åt vettrinæren, du skjønne dæ at hu bæssmor har vørti skjukk mæ kusma i brokken sin.

Vi talast!