Da Hjem-IS endra ruta.

Dager har gått og nettene har vørti kortere, sola skin og killingene hopper rundt på gardsplassen mens dom breke høgt og muntert og drit oppetter spoilern på asconan. Itte skjønne je åssen brugla oppi høgget itte skjønte åssen garvingsjernet hennes Birgit sku brukes. Hæin tog det bare milla beina og klæmte tell dæ'n var kar om. Da kom syskjenbonnet hass Frode og dro tel a Oline så blode schprute, hu rett på ræva og vart rent førfjamse ta ællt oppstusset, men kom seg oppatt. Itte før a hadde fønni at balansen kom det en strak høgre fulgt av ei øpperkøtt i tett sekkvens.

Da klikke det førr a Randi. Oline gren og je flire mens a drog handa over trynet i et tafatt forsøk på å tørke ta seg. "Ta stakken og dra åt skogen", skrek Bernt, mens hæin prøvde å få tell ænni hælvetes kikkflippen hæin hadde brukt fæmten år på mænne seg opp tell. Itte skjønne je åssen presten kunne få seg til å slå kolbøtte over grava tell mor hass. Spør du meg så trur je hæin slet med et uførrløst fråidiansk ødipuskompleks. I allefall vare tia førr å ta inn vasken frå åkern og henge ut jordbæra på lina før sesongen hadde starta. Je husse den gongen vi glømte det og måtte redde fæm ikkønn frå den sikre død neppå stasjon'. Vi fekk kanninsuppe tell kvelds den dan.

Førr det var i de dager da strikkesokka gjorde sej sjøl og søvvebønda tog ut utbytte i form ta vaskeekte Rållekspresskanner frå buttikken nerri høgget hennes mor og je drog tell Krestiania førr å bytte vaffelpræssa hennes Kjellfrid i ei som itte lakk rips. Itte skjønne je åssen je itte fekk årna jondeern før far fekk tak i salongrifla og gjorde slutt på lidelsen tell tre kalver og to killinger, skjønt dom led itte før hæin hadde skadeskutt dom her førr to vikur sea.

Nej, så må je komma meg åt vettrinæren, du skjønne dæ at hu bæssmor har vørti skjukk mæ kusma i brokken sin.

Vi talast!

Utagerende festing og en dag i dyreparken

Je skjønne itte åssen dæssi plugga har vørti så vannvittig svarte uten at n’Lars hadde kømmi bortpå skamklippern hennes Frida oppi åsa der a’ Magda bor. Krestian gikk tell legen mæ tre avbrøtne ben og surva fælt over kråka som satt på tunet og fløg på traktorn før våronna sku i gang. ”Itte kænn dom kjøre’n og itte kænn dom hølle fingra ta fatet uten å møkke tell hønsefjøset om natta”, skrek’n ått legen. ”Nuvel”, sa legen. ”Je veit nå itte om vaffelpræssa skar fløttes, men det ser ut som ytrefileten hass Frode tæk innersvingen i dag”, fortsatte’n. Da fekk Krestian nok og drog fram stiftemaskina hennes Merete mens’n tog tag i kragen tell legen, mens’n sa: ”Om du itte tæk saksa tell fyrbøtern og rese oppi åsa med en eneste gong skar je kjøre deg og den førdømmerde kjeledressen din nerover hele rævhøldalsflåa og drukne katta di i kjerringskrævet!” – ”Da smører je gryten dine i harsk smult”, sa legen. Da fekk pipa hass Krestian ei anna lyd. Han satte seg ner i stolen og begynte å stortute som om dropsa tell mor hass hadde blitt glømt at på Rørostoget.

I mellomtida hadde je og’n mor dratt inn tell namsmann førr å drekke kaffe mæ kirsebæra hass Morten. I alle tumulter som oppsto i ælt dætti hadde Askonan tell a’ Oline fått det før sej at’n sku på langtur. Itte skjønne je åssen dæ sku gå uten at pipenøkkern sku gå seg tell uttafør Fosen fyst.

Vi talast!

Om semitrailere og slamsugere

Nå skar je skrive litt ænnsles her i gårn. Je skjønne at dekk har vøri grådig utålmodige på å få nye velskrevne, gripenes innlegg. Ja, det var litt som da’n Lars sku ta traktorn hass Gudmund og settan attmed fjøsvæggen hass gammal-Eirik oppi åsa. Hænn sto og sto og vænte og vænte, men itte visste Frode att’n far hadde vørti skøtin mæ pellets gjønna FK-dressen hennes Kjellrunn. ”Hæft!”, ”Bære hæft!”, sa Ole-Magnus ått far hass gammel-Eirik. Hænn kunne itte førr sin arme råd begripe at a Frida hadde tatt åket over nakken og lagt tell skogs. Det var da onga hennes Oline tog saken tur fanget tell lensmann’ og fekk dri tur dænni sækken ifrå skrævet hennes Magda. Den satt jaggu hardt, skar je førtælja dekk! Hu Magda hadde nemlig testa ut Pilates og matolje på kjøkkenet og sia gølvet var belagt mæ gammaldags vinnyl hadde det blitt et problem da hele den frodige appraturn hadde smelt ner i underlaget som et brunstig ikkhønn om sammarn. Men, nok om dæ. Je satte nettopp på litt mussikk ta’n Nil Jång (hell Jøng, samma kænn dæ vara. Je likje mussiken hass og dæ er nok førr mej). Je vart nesten litt slekk senntimental ta dætta. Fin låt òg, dænni ”Fråm Hænk tu Henndriks”. Forresten så hadde det vøri grådig åleit om noen ta døkk kunne opplysi mej om korrekt bruk ta òg hell og. Je blir brått litt rådvill innimilla og je er grådig opptatt ta å ha slekk bra rettskriving. Je er nesten like opptatt ta dæ som gamlepræsten oppi gamle Veldrekirka før’n brænn. Hænn var så nøyaktig på denna rettskrivinga si at tenestepika itte fekk serrvere ’n før’a hadde skrivi navnet sitt rektig oppetter kjerkeveggen minst fæm gonger. Så hvis det er noen ta døkk som får ånden over dekk, hell inni dekk hell no sånt, så ære bære å si fra. Je skjønne forresten itte åssen NSB får tell å frakte folk fra A tell B som ælle tala ti. Je har ælldri hørt talast om verken A hell B. Å og Bø, derimot har je hørt talast om, men je synst at dæ er førrskrekklig rare navn. Synes itte du? Legg att kommentar mæ rareste navn, så kænn vi more øss mæ dæ. Sjøl har je en ett par favvoritter, dæ er Tissvassklumptjønnin, Helveteslia og Rævhøldalsflåa. Nej hør på mej, a! Je prater værre hell ei slarvekjærring fra Toten. Ælle veit at dom er fullstendig på jordet og som om itte dæ var nok tala dom så bredt at dom bryt sej.

Talast!

Konfirmassjon

Det hender, av og tel, at je sett mej neri gostoln og gruble litt. Itte ofte men noen ta dom gonga je gruble, tenkje je over tremenningen tel tanta henne Jofrid som før firråførti år sea tog sej en tur tel fjells førr å fiske ætter bånnslam ti fjorn hass Gunnar. Itte skjønte Pål-Fredrik åssen slipemaskinna kunne gjøra kollbøtte så fort at graset sku vækse skakt atme fjøset tel nabon uten at skjegget hass gamlefar tog det minste skade ta at snøfræsen gjekk sielengs på hoftebeina hennes Trude. For så vis var postmænn' attn itte tog tel takke mæ smulen fra om tosdan. 

Vi talast!

Septiktanken hennes Oline

Idag skjedde det no artig. Je var på væg utti fjøset for å legga telbasjatt non egg som itte var færi sydd sammen da je snubla over no je itte trudde je sku snuble over, je vart rett og slett litt overraske. Sånn pleier det vel å vara mæ overraskelser, skjønt Gufrid vart itte overraska da plen hennes sputta på a midtvinters førr fjorten år sia. Hu behøll fatninga og sputta telbasjatt mens a gled sakte neover hjulvispen og frutte av hjertens lyst. Itte skjønne je åssen huset oppå berget sto tell sammarn, men slekk går det når fuggern fis nerri buksa tell præstn. 

Je såg ner på skoa mine og fækk meg et syn je itte sku tru je sku få se, sjøl om dæ itte nøddvendigvis er så fordømmenes rart ættersom je itte er blind helt ennå. Når vi fyst tala om døv så sku du sætt a Lise da a tog småunga tell nabon i å fryse ner jordbære frå førdan mæ striesekk og flygel. Hu skrek og bar sej sånn at vi itte kunne dra tell tannlegen før om tosdan. Tannlegen, hell Kjell-Bjørn som'n hette, fækk itte dratt tæl Kuba på mange år ætter den vikua. Dæ funke
mæssom itte uten svaber og hekletøy nårn skar rese frå to unger mæ fæm og førr rund bringen. 

Nå skar je ut å jakte pungrotte mæ sabel. 

Vi talast! 

Magasåret hass Olav

Nå, kjære godtfolk, skar je fortælja om magasåret hass Olav. Det var en sensommer på slutten ta 80-talet og Lady Gaga hadde itte noe som helst mæ noe å gjøra. Derfor satt je mæ talatuten imilla bena og drog ut ei lang og god pølse frå skinnet sitt. Det var mæddastier og je hadde kjøft mej ei godt krydra kjøttpølse. Der var da hu Oline ringte og lurte på åssen det kunne ha sej at mor hennes itte hadde tatt med seg kålrabien da a sku på guttetur til Krestiania. Jeg vart nå litt forfjamsa og sa at je itte kunne fatte og begripe åssen Gerda hadde snuble ned heissjakta oppå Byflaten, anna enn hvis det var fettet som tog overhånd. 

Med ett smalt det no grønnjævlig utpå gardsplassen. Fyst trudde je det varn Jacob Richardsen som hadde detonert ei skikkelig ladning, men det viste seg at det bære var gamlefar hos nabon som hadde fønni det for godt å gå i lære hos Al-Kaida, hell de lompne gutta som a Jorun brukte å kalle dom førr. Men telbasjatt tel saken: Olav hadde altså vøri hos legen uten at dæ hadde gittn noen indikasjoner på at våronna sku komma i februar. For hadde dæ vøri tilfellet hadde nok Odd tatt tell vettet og sørga førr at plogen itte gikk sielengs på E6. "Øvv!" Sa Jonas åttn Olav da hænn kom hemmatt. "Eeer det forno nåå a?" sa en lettere salta Lillemor. "Je har brøti ta benet!" Skrekn mens hænn dro tell mor si i skrittet. "Du treng itte å grine før det er helt borte" Sa hu Pauline mens a fløg ned åt buttiken førr å kjinne smør. "Flæsk" sa det. 

Vi talast!

Dagen je dævva del 2.

Nå skar je fortælja om den dagen je dævva. Det va itte en spesielt fin dag, men klokkern satt oppunder mønet og strikka sokker. Itte viste je at de sokka sku bli sendt mæ Fåvang Varetaxi til Vinstra førr takksering. Klokkern va itte spessielt glup hænn hell, selv om 'n hadde vørsta og ærbe førr NASA i 14 år. Da'n kom tebasjatt hadd'n mæ sej en kuffert full ta skittentøy og en hælvtom pakke mæ BigRed. Itte før hadd'n satt fra sej kuffertn kom præstn strenenes og hudde og skrek no så gæli. "Purka slit mæ utlagt eggstokk, og je vetta faen å n'Olav har tenkt å gjørra mæ astmameddisinen hennes Krestine!" Rolig tok klokkern opp tre små kjøttmeis frå innapålomma og skrek av æll hjertens lyst: "PIPPIP! PIIIPPIIIP!" Det var akkurat da at ælle skjønte at klokkern slet med et overdrevi ødipuskompleks av bibelske propposjoner. 

Dagen etter satt je og'n mor og spikka barnåler tell dåpsfæsten hennes Frida. Frida sku ha vørti 76 år tell sommern, men bruppinga hennes hadde gått ut tur kontroll under krigen. Det er itte førr ingenting at det hette bron pøbb herover. Far min kom syklendes inn på gardstunet i en voldsom fart og tryna da hænn så geita på kjøkkenet. Hænn ble liggendes og stortute mens hænn hikstende fikk putta tommern i kjæften. Der låg'n tell utpå kveldinga. Mutt og kje kom hænn inn på stua mæ lua i handa og sporde så pent om hænn itte ærbødigst kunne få en kopp varm skjokolade. Da klikka det for mor. Hu tog fram termometeret ættern bæssfar og kylte det i veggen mens hu skrek no usammenhengende vissvass. Så tok a fram lugern sin og plasserte ei kule mitt milla øvva på'n far. "Pent" sa je. "Jeg stikk bortåt vetrinærn og høre om hænn har ti tell uka". 

Sånn hadde det seg at je døvva den dagen Jesus kom tell Norge og hu Marte itte gadd å fyre i ommen før utpå nyåret. 

Vi talast!