Utagerende festing og en dag i dyreparken

Je skjønne itte åssen dæssi plugga har vørti så vannvittig svarte uten at n’Lars hadde kømmi bortpå skamklippern hennes Frida oppi åsa der a’ Magda bor. Krestian gikk tell legen mæ tre avbrøtne ben og surva fælt over kråka som satt på tunet og fløg på traktorn før våronna sku i gang. ”Itte kænn dom kjøre’n og itte kænn dom hølle fingra ta fatet uten å møkke tell hønsefjøset om natta”, skrek’n ått legen. ”Nuvel”, sa legen. ”Je veit nå itte om vaffelpræssa skar fløttes, men det ser ut som ytrefileten hass Frode tæk innersvingen i dag”, fortsatte’n. Da fekk Krestian nok og drog fram stiftemaskina hennes Merete mens’n tog tag i kragen tell legen, mens’n sa: ”Om du itte tæk saksa tell fyrbøtern og rese oppi åsa med en eneste gong skar je kjøre deg og den førdømmerde kjeledressen din nerover hele rævhøldalsflåa og drukne katta di i kjerringskrævet!” – ”Da smører je gryten dine i harsk smult”, sa legen. Da fekk pipa hass Krestian ei anna lyd. Han satte seg ner i stolen og begynte å stortute som om dropsa tell mor hass hadde blitt glømt at på Rørostoget.

I mellomtida hadde je og’n mor dratt inn tell namsmann førr å drekke kaffe mæ kirsebæra hass Morten. I alle tumulter som oppsto i ælt dætti hadde Askonan tell a’ Oline fått det før sej at’n sku på langtur. Itte skjønne je åssen dæ sku gå uten at pipenøkkern sku gå seg tell uttafør Fosen fyst.

Vi talast!

Om semitrailere og slamsugere

Nå skar je skrive litt ænnsles her i gårn. Je skjønne at dekk har vøri grådig utålmodige på å få nye velskrevne, gripenes innlegg. Ja, det var litt som da’n Lars sku ta traktorn hass Gudmund og settan attmed fjøsvæggen hass gammal-Eirik oppi åsa. Hænn sto og sto og vænte og vænte, men itte visste Frode att’n far hadde vørti skøtin mæ pellets gjønna FK-dressen hennes Kjellrunn. ”Hæft!”, ”Bære hæft!”, sa Ole-Magnus ått far hass gammel-Eirik. Hænn kunne itte førr sin arme råd begripe at a Frida hadde tatt åket over nakken og lagt tell skogs. Det var da onga hennes Oline tog saken tur fanget tell lensmann’ og fekk dri tur dænni sækken ifrå skrævet hennes Magda. Den satt jaggu hardt, skar je førtælja dekk! Hu Magda hadde nemlig testa ut Pilates og matolje på kjøkkenet og sia gølvet var belagt mæ gammaldags vinnyl hadde det blitt et problem da hele den frodige appraturn hadde smelt ner i underlaget som et brunstig ikkhønn om sammarn. Men, nok om dæ. Je satte nettopp på litt mussikk ta’n Nil Jång (hell Jøng, samma kænn dæ vara. Je likje mussiken hass og dæ er nok førr mej). Je vart nesten litt slekk senntimental ta dætta. Fin låt òg, dænni ”Fråm Hænk tu Henndriks”. Forresten så hadde det vøri grådig åleit om noen ta døkk kunne opplysi mej om korrekt bruk ta òg hell og. Je blir brått litt rådvill innimilla og je er grådig opptatt ta å ha slekk bra rettskriving. Je er nesten like opptatt ta dæ som gamlepræsten oppi gamle Veldrekirka før’n brænn. Hænn var så nøyaktig på denna rettskrivinga si at tenestepika itte fekk serrvere ’n før’a hadde skrivi navnet sitt rektig oppetter kjerkeveggen minst fæm gonger. Så hvis det er noen ta døkk som får ånden over dekk, hell inni dekk hell no sånt, så ære bære å si fra. Je skjønne forresten itte åssen NSB får tell å frakte folk fra A tell B som ælle tala ti. Je har ælldri hørt talast om verken A hell B. Å og Bø, derimot har je hørt talast om, men je synst at dæ er førrskrekklig rare navn. Synes itte du? Legg att kommentar mæ rareste navn, så kænn vi more øss mæ dæ. Sjøl har je en ett par favvoritter, dæ er Tissvassklumptjønnin, Helveteslia og Rævhøldalsflåa. Nej hør på mej, a! Je prater værre hell ei slarvekjærring fra Toten. Ælle veit at dom er fullstendig på jordet og som om itte dæ var nok tala dom så bredt at dom bryt sej.

Talast!