Je skjønne itte åssen dæssi plugga har vørti så vannvittig svarte uten at n’Lars hadde kømmi bortpå skamklippern hennes Frida oppi åsa der a’ Magda bor. Krestian gikk tell legen mæ tre avbrøtne ben og surva fælt over kråka som satt på tunet og fløg på traktorn før våronna sku i gang. ”Itte kænn dom kjøre’n og itte kænn dom hølle fingra ta fatet uten å møkke tell hønsefjøset om natta”, skrek’n ått legen. ”Nuvel”, sa legen. ”Je veit nå itte om vaffelpræssa skar fløttes, men det ser ut som ytrefileten hass Frode tæk innersvingen i dag”, fortsatte’n. Da fekk Krestian nok og drog fram stiftemaskina hennes Merete mens’n tog tag i kragen tell legen, mens’n sa: ”Om du itte tæk saksa tell fyrbøtern og rese oppi åsa med en eneste gong skar je kjøre deg og den førdømmerde kjeledressen din nerover hele rævhøldalsflåa og drukne katta di i kjerringskrævet!” – ”Da smører je gryten dine i harsk smult”, sa legen. Da fekk pipa hass Krestian ei anna lyd. Han satte seg ner i stolen og begynte å stortute som om dropsa tell mor hass hadde blitt glømt at på Rørostoget.
I mellomtida hadde je og’n mor dratt inn tell namsmann førr å drekke kaffe mæ kirsebæra hass Morten. I alle tumulter som oppsto i ælt dætti hadde Askonan tell a’ Oline fått det før sej at’n sku på langtur. Itte skjønne je åssen dæ sku gå uten at pipenøkkern sku gå seg tell uttafør Fosen fyst.
Vi talast!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar