søndag 16. januar 2011

Dagen je dævva del 2.

Nå skar je fortælja om den dagen je dævva. Det va itte en spesielt fin dag, men klokkern satt oppunder mønet og strikka sokker. Itte viste je at de sokka sku bli sendt mæ Fåvang Varetaxi til Vinstra førr takksering. Klokkern va itte spessielt glup hænn hell, selv om 'n hadde vørsta og ærbe førr NASA i 14 år. Da'n kom tebasjatt hadd'n mæ sej en kuffert full ta skittentøy og en hælvtom pakke mæ BigRed. Itte før hadd'n satt fra sej kuffertn kom præstn strenenes og hudde og skrek no så gæli. "Purka slit mæ utlagt eggstokk, og je vetta faen å n'Olav har tenkt å gjørra mæ astmameddisinen hennes Krestine!" Rolig tok klokkern opp tre små kjøttmeis frå innapålomma og skrek av æll hjertens lyst: "PIPPIP! PIIIPPIIIP!" Det var akkurat da at ælle skjønte at klokkern slet med et overdrevi ødipuskompleks av bibelske propposjoner. 

Dagen etter satt je og'n mor og spikka barnåler tell dåpsfæsten hennes Frida. Frida sku ha vørti 76 år tell sommern, men bruppinga hennes hadde gått ut tur kontroll under krigen. Det er itte førr ingenting at det hette bron pøbb herover. Far min kom syklendes inn på gardstunet i en voldsom fart og tryna da hænn så geita på kjøkkenet. Hænn ble liggendes og stortute mens hænn hikstende fikk putta tommern i kjæften. Der låg'n tell utpå kveldinga. Mutt og kje kom hænn inn på stua mæ lua i handa og sporde så pent om hænn itte ærbødigst kunne få en kopp varm skjokolade. Da klikka det for mor. Hu tog fram termometeret ættern bæssfar og kylte det i veggen mens hu skrek no usammenhengende vissvass. Så tok a fram lugern sin og plasserte ei kule mitt milla øvva på'n far. "Pent" sa je. "Jeg stikk bortåt vetrinærn og høre om hænn har ti tell uka". 

Sånn hadde det seg at je døvva den dagen Jesus kom tell Norge og hu Marte itte gadd å fyre i ommen før utpå nyåret. 

Vi talast!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar